(too old to reply)
Salg av gård med odel.
Silje Oftedal Dubland
2003-11-03 13:48:24 UTC
En gårdseiendom med hus, låve og stabbur skal selges. All jord tilhørende
gården er forpaktet bort, og har vært det i flere år. Gården har heller ikke
vært bebodd på rundt 20 år, og forfallet er deretter. Når eieren skjønte at
det er interesse for kjøpt av eiendommen, pusset han opp gården utvendig så
det ser riktig så bra ut.
Eieren har odel på gården, hva skjer med denne etter gården er solgt?
--
-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.
Silje
The Last Precinct
-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.
Christina Dahl
2003-11-03 13:56:16 UTC
Post by Silje Oftedal Dubland
En gårdseiendom med hus, låve og stabbur skal selges. All jord tilhørende
gården er forpaktet bort, og har vært det i flere år. Gården har heller ikke
vært bebodd på rundt 20 år, og forfallet er deretter. Når eieren skjønte at
det er interesse for kjøpt av eiendommen, pusset han opp gården utvendig så
det ser riktig så bra ut.
Eieren har odel på gården, hva skjer med denne etter gården er solgt?
Med et lite forbehold om jeg husker rett her:

Dersom en odelsberettiget eiendom selges ut av familien, blir det ikke
odelseiendom i den nye eierens eie før denne har eid eiendommen i 20 år.
Men slik jeg forstår framstillingen din, spørs det om jorda følger med
salget? Eiendommen må jo ha en viss størrelse før den blir regnet som en
landbrukseiendom.


C
Kåre Olai Lindbach
2003-11-03 14:22:37 UTC
On Mon, 03 Nov 2003 14:53:46 +0100, "Christina Dahl"
Post by Christina Dahl
Post by Silje Oftedal Dubland
En gårdseiendom med hus, låve og stabbur skal selges. All jord tilhørende
gården er forpaktet bort, og har vært det i flere år. Gården har heller ikke
vært bebodd på rundt 20 år, og forfallet er deretter. Når eieren skjønte at
det er interesse for kjøpt av eiendommen, pusset han opp gården utvendig så
det ser riktig så bra ut.
Ønsker vedkommende å selge den inklusive jorda? Det kan være krav fra
landbruksmyndighetene at det gjøres slik. Det kan også være krav om at
jorda fortrinnsvis selges som tilleggsjord. Det er flere faktorer som
tilsier det ene eller det andre, eller det tredje som er at eieren får
lov å stykke eiendommen opp.
Post by Christina Dahl
Post by Silje Oftedal Dubland
Eieren har odel på gården, hva skjer med denne etter gården er solgt?
Den faller bort etter en tid. (*1)
Post by Christina Dahl
Dersom en odelsberettiget eiendom selges ut av familien, blir det ikke
odelseiendom i den nye eierens eie før denne har eid eiendommen i 20 år.
Dette gjelder isåfall odels-opparbeiding. Selve odelsretten er det
først neste generasjon/ledd som får. Dvs, på grunnlag av
opparbeidingen som selve odels-opparbeideren gjør er det ikke
odelsrett.

Husker jeg ikke feil, så kan ektefelle/barn fortsette å opparbeide
retten, om opprinnelig opparbeider faller fra før tiden, da vil
odelsrett først komme i leddet etter barna, dersom barna opparbeider
resten.

(*1: Nå er vel også innløsnings-fristen for odel redusert til 1 år,
eller er det fortsatt 2 år?)
Post by Christina Dahl
Men slik jeg forstår framstillingen din, spørs det om jorda følger med
salget? Eiendommen må jo ha en viss størrelse før den blir regnet som en
landbrukseiendom.
Minimum 20 mål er det vel nå.

Ja, slikt er ikke lengre gitt, etter diverse saker i den senere tid.
Men at husa finnes, og er i brukbar forfatning, er i allefall ett
pluss for å få kjøpt en gård, med hus og jordvei.

Beliggenhet, samt press fra naboer om behov for tilleggsjord spiller
også inn.
--
mvh/Regards
Kåre Olai Lindbach
Christina Dahl
2003-11-03 15:03:11 UTC
(*1: Nå er vel også innløsnings-fristen for odel redusert til 1 år,
eller er det fortsatt 2 år?)
Ett år.
Men slik jeg forstår framstillingen din, spørs det om jorda følger med
salget? Eiendommen må jo ha en viss størrelse før den blir regnet som en
landbrukseiendom.
Ja, enn så lenge...


C
Kåre Olai Lindbach
2003-11-03 16:32:10 UTC
On Mon, 03 Nov 2003 16:00:41 +0100, "Christina Dahl"
Post by Christina Dahl
(*1: Nå er vel også innløsnings-fristen for odel redusert til 1 år,
eller er det fortsatt 2 år?)
Ett år.
Men selvsagt står det fritt til eier, og slekt i nedadstigende retning
å fraskrive seg odelsretten skriftlig før den tid.
--
mvh/Regards
Kåre Olai Lindbach
Christina Dahl
2003-11-03 17:57:18 UTC
(*1: Nå er vel også innløsnings-fristen for odel redusert til 1 år,
eller er det fortsatt 2 år?)
Ett år.
Men selvsagt står det fritt til eier, og slekt i nedadstigende retning
å fraskrive seg odelsretten skriftlig før den tid.
Den som kjøper en odelseiendom uten å forlange at de odelsberettigede
skriftlig erklærer at de ikke skal benytte seg av odelsretten sin (det er
måten det må gjøres på, man kan ikke "fraskrive seg odelsretten")... OK,
skal ikke si at vedkommende er en idiot, men at vedkommende gjør noe
idiotisk, er hevet over enhver tvil!


C
Andreas Botne
2003-11-03 18:01:07 UTC
Post by KÃ¥re Olai Lindbach
Post by Christina Dahl
Men slik jeg forstår framstillingen din, spørs det om jorda følger med
salget? Eiendommen må jo ha en viss størrelse før den blir regnet som en
landbrukseiendom.
Minimum 20 mål er det vel nå.
Nå vil det stille seg litt annerledes dersom det er snakk om å dele
eiendommen. Det må søkes om fradeling, og da er det vanlig praksis de
fleste steder at man bruker 5 dekar som grense, eller det som naturlig
hører til tunet/rundt husene. Det er ikke noen automatikk i at man får
godkjent 20 dekar, selv om det er den nye konsesjonsgrensa.
Post by KÃ¥re Olai Lindbach
Ja, slikt er ikke lengre gitt, etter diverse saker i den senere tid.
Men at husa finnes, og er i brukbar forfatning, er i allefall ett
pluss for å få kjøpt en gård, med hus og jordvei.
Beliggenhet, samt press fra naboer om behov for tilleggsjord spiller
også inn.
Statens forkjøpsrett forsvant for drøyt to år siden, slik at naboer kan
ikke kreve å få kjøpt jord som tilleggsjord. Nå er det frivillig salg
som gjelder, og ingen kan få gjort noe med det etterpå.

Når det gjelder odel, så vil kjøper utenfor familien (dvs at odelsrekken
brytes) ha muligheten til å fjerne odelen på gården for all framtid, ved
å tinglyse dette på eiendommen. Det er gjort på gården jeg har, og jeg
ser det som en stor fordel.

Det er vel dessuten bare et tidsspørsmål før den forsvinner helt.
Det som odelslovutvalget har lagt fram ser jeg bare som en overgangsordning.

Andreas
Kåre Olai Lindbach
2003-11-04 14:37:42 UTC
On Mon, 03 Nov 2003 19:01:16 +0100, Andreas Botne
Post by Andreas Botne
Post by KÃ¥re Olai Lindbach
Post by Christina Dahl
Men slik jeg forstår framstillingen din, spørs det om jorda følger med
salget? Eiendommen må jo ha en viss størrelse før den blir regnet som en
landbrukseiendom.
Minimum 20 mål er det vel nå.
Nå vil det stille seg litt annerledes dersom det er snakk om å dele
eiendommen. Det må søkes om fradeling, og da er det vanlig praksis de
fleste steder at man bruker 5 dekar som grense, eller det som naturlig
hører til tunet/rundt husene. Det er ikke noen automatikk i at man får
godkjent 20 dekar, selv om det er den nye konsesjonsgrensa.
Post by KÃ¥re Olai Lindbach
Ja, slikt er ikke lengre gitt, etter diverse saker i den senere tid.
Men at husa finnes, og er i brukbar forfatning, er i allefall ett
pluss for å få kjøpt en gård, med hus og jordvei.
Beliggenhet, samt press fra naboer om behov for tilleggsjord spiller
også inn.
Statens forkjøpsrett forsvant for drøyt to år siden, slik at naboer kan
ikke kreve å få kjøpt jord som tilleggsjord. Nå er det frivillig salg
som gjelder, og ingen kan få gjort noe med det etterpå.
Viktig presisering dette at statens forkjøpsrett er borte.

Allikevel har lavere instanser en ganske stor makt fortsatt. Ref. sak
fra Dovre hvor en yngre kar, med 80 sauer, blir nektet å kjøpe gard av
en eldre selger. Grunnen skal være at gården er husløs, men etter det
jeg har satt meg inn i saken er det hus og låve der, selvom de ikke er
i allverdens gode stand. Selgeren har fått bedre bud fra andre, men
valgte allikevel en person som ønsket å la garden forbli en egen
enhet.

Mange steder kan det være viktig å ha naboer, samt at personer med
pågangsmot kan få kjøpt noe som er rimelig, selv om det krever mye
egeninnsats senere å få det beboelig og drivbart. Og selvsagt iht
foreskrevne forskrifter.

Alle er ikke utdannede agronomer, med flere millioner i lomma de øsker
å bruke på en "ferdigstilt" praktgård.
Post by Andreas Botne
Når det gjelder odel, så vil kjøper utenfor familien (dvs at odelsrekken
brytes) ha muligheten til å fjerne odelen på gården for all framtid, ved
å tinglyse dette på eiendommen. Det er gjort på gården jeg har, og jeg
ser det som en stor fordel.
Det er vel dessuten bare et tidsspørsmål før den forsvinner helt.
Det som odelslovutvalget har lagt fram ser jeg bare som en overgangsordning.
Jeg er enig i at det jeg også tror denne retten snart forsvinner. Jeg
mener dog det vil være ett tap.
--
mvh/Regards
Kåre Olai Lindbach
Frank
2003-11-04 17:13:33 UTC
Post by KÃ¥re Olai Lindbach
Post by Andreas Botne
Når det gjelder odel, så vil kjøper utenfor familien (dvs at odelsrekken
brytes) ha muligheten til å fjerne odelen på gården for all framtid, ved
å tinglyse dette på eiendommen. Det er gjort på gården jeg har, og jeg
ser det som en stor fordel.
Det er vel dessuten bare et tidsspørsmål før den forsvinner helt.
Det som odelslovutvalget har lagt fram ser jeg bare som en overgangsordning.
Jeg er enig i at det jeg også tror denne retten snart forsvinner. Jeg
mener dog det vil være ett tap.
Det vil være et STORT tap om odelsloven forsvinner, den har siden
900-tall ligget som en *forsikring* mot adelsvesen og ufri
bondestand. Så vidt jeg vet, er det kún Island og Norge som har
hatt denne forsikring.

Odelsinstituttet er ment, og har fungert som, å fange opp
samfunnsendringer/-glidninger over flere generasjoner. Som
media ikke er flink nok til å påpeke, er det jo ingen plikt til
odelsløsning -- bare en lovfestet rett, om forholdene ellers
ligger til rette. Kort og godt, bare en (langvarig) familiær
forkjøpsrett -- som man kan _velge_ å benytte, eller ikke.

I den grad odelsinstituttet har virket konserverende, har det
over tid vist seg å være riktig.

Jeg kan heller ikke se at odelslovgivningen kommer dramatisk i
konflikt med EU/EØS ift fri flyt av kapital (eiendommer) -- så
lenge odelsløsning følger alminnelig prisnivå sånn noenlunde, det
er heller konsesjonslovgivningen som må vike først.

Imho -- når sistnevnte løses ytterligere opp, vil verdiene i
landbruket komme mer til syne -- og slik gjøre det mer lønnsomt
innenfor næringsveien, odelseiendom eller ikke.

---

I mine øyne, ville det være tragisk, om ikke man kjempet med
nebb og klør for å beholde odelsinstituttet.
Lars Imsland
2003-11-05 07:18:52 UTC
Post by Christina Dahl
Den som kjøper en odelseiendom uten å forlange at de odelsberettigede
skriftlig erklærer at de ikke skal benytte seg av odelsretten sin (det er
måten det må gjøres på, man kan ikke "fraskrive seg odelsretten")... OK,
skal ikke si at vedkommende er en idiot, men at vedkommende gjør noe
idiotisk, er hevet over enhver tvil!
Som denne landbrukssjefen?

http://www.adressa.no/midtnorge/article.jhtml?articleID=454851

Spennende å se utfallet av denne...

L.
Frank
2003-11-06 12:47:05 UTC
Post by Lars Imsland
Post by Christina Dahl
Den som kjøper en odelseiendom uten å forlange at de odelsberettigede
skriftlig erklærer at de ikke skal benytte seg av odelsretten sin (det er
måten det må gjøres på, man kan ikke "fraskrive seg odelsretten")... OK,
skal ikke si at vedkommende er en idiot, men at vedkommende gjør noe
idiotisk, er hevet over enhver tvil!
Som denne landbrukssjefen?
http://www.adressa.no/midtnorge/article.jhtml?articleID=454851
Spennende å se utfallet av denne...
Interessant!

Uten å kjenne flere detaljer i saken, er det nærliggende å tenke i
retning mørke baner. Ikke minst, ift offentlig saksbehandling _før_
overdragelsen. Mannen måtte vel ha konsesjon, om han ikke omfattes
av noe generellt fritak fra dette ?

Uansett, kan ikke denne jordbrukssjefen komme særlig langt med
argumenter om *god tro*, før han angivelig hurtiginvesterte og
(beredte) -likviderte. Svært lett, å argumentere (og nå frem)
med at aktiviteten hadde som viktig formål å være prisdrivende.

_Dersom_ sistnevnte kan påvises i noen grad, bryter denne saken med
hele grunntanken og -formålet med odels- og konsesjonslovgivningen.

Sistnevnte kort oppsummert som: Kjøp og salg av landbrukseiendommer
skal ikke være spekulasjonsobjekt for å oppnå kortsiktig profitt,
og skal derhen ikke oppfordres til gjennom utforming og praktisering
av regelverk. Norsk lov skal heller ikke kunne brukes i
sjikaneøyemed (sjikane, som å lage hinder), her: øke prisen slik
at odelsløsning i praksis vanskeliggjøres av prisen alene.


---

Legg ut link til evt oppfølgere som kommer, for oss som ikke har
adressa som hjemmebane. Please!